Søndag 10 september hadde Hadeland Turlag og Lunner historielag invitert til å gå vegen videre fra Grua og nordover til grensa mot Gran.
Lunner historielag har tidligere gått og ryddet og merket denne strekningen.
De gangene en befinner seg på gamle hustufter og langs gamle veier og tråkk, gjør en seg ofte tanker om hvordan folk levde og tok seg fram i gamle dager, la oss si for to – tre hundre år siden – og mer.
Den Bergenske Hovedveg eller Gamle Kongevei, som den også ble kalt, nordover fra Oslo var en av flere ”riksveger” som bandt sammen viktige steder i Norge. Den Bergenske hovedveg gjennom Hadeland går gjennom Hakadal, forbi Stryken, langs Harestuvannet, gjennom gården Hanakne og fortsetter forbi Rundelen, går langs sydsiden av jernbanen over jernbanetunellen ved Grua. Vegen er godt egnet for å gjøre seg godt kjent med datidens vegstandard.
I alt 15 deltakere startet i strålende sommervær ved Grua stasjon. Vi gikk nordover Kleivenga der BH delvis følger den gamle riksvegen mot Roa.
En gjør seg også tanker om hvilke utfordringer det var for både folk og dyr å ta seg fram på denne vegen, bratt og kronglete som den var. Så stikker den over riksvegen og følger den nedover gjennom delvis ulendt terreng mot Røste og Stålitt. Her har vi et lite stopp midt i vegkrysset ved Stålitt. Harald Bilitt var kjentmann, og hadde mye informasjon om de plassene vi passerte på vår vei mot Gran
Vi kom ned til Bilitt og stanset litt ved Anders Bilitt sitt rørleggerverksted. Det er ikke mye igjen av dette verkstedet hvor det var stor trafikk tidligere. Han var en flink rørlegger og ikke minst en meget dyktig forteller. På gården finnes også en spesiell svart sand som hadde en meget bra kvalitet.
Vi gikk videre fram på sletta og startet på den bratte delen av vegen opp mot Haakenstad. Her følger nok vegen et bekkefar, men vi gikk et nyhøstet jorde og hadde nok med det. Første rasten tok vi på butikktrappa til Kalle Haakenstad.
Deltakerne nøt det fine været praten gikk livlig mellom kaffekoppene. Videre gikk ferden langs gutua forbi Solbjør til Elgheim, forbi Huser og Heier, fulgte veien til bebyggelsen i høydedraget over Råstad og Blisten. Her har oppsitterne merket vegen. På denne siste delen hadde vi en praktfull utsikt over Lunner og Jevnaker, mot Norefjell og Ådalsfjella.
Ved grenss mot Gran endte turen denne gang og deltakerne skiltes med tanken på at vi hadde gått på historisk grunn, gjennom et vidunderlig landskap der tusener av mennesker og dyr i sin tid hadde slitt seg fram i all lags vær og føre. Vi hadde våre tanker da vi kunne sette oss i bilene og dra hjem på asfalterte veger.
En tankevekkende og fin tur var det.
Ole Bjøralt
|
